Med én fot i Nord-Korea....

Det var en ting vi bare MÅTTE få med oss mens vi er her nede, og det var grensen mellom Sør- og Nord-Korea. Denne siste utposten av et gufs fra den kalde krigens tid. Det kalles den demilitariserte sonen (DMZ), men må være det området i verden med størst militær spenning. Inne på området til Joint Security Area (JSA) i Panmunjon står soldater fra nord og sør og stirrer hverandre i hvitøyet døgnet rundt. Det var rimelig surrealistisk og gåsehudfremkallende. Vi måtte skrive under på at besøket ble gjort på egen risiko, og fikk også veldig klar beskjed om at all form for kommunikasjon med de nord-koreanske soldatene var strengt forbudt. Grunnet massiv jamming fra nord var det heller ikke mulig å kommunisere med mobiltelefon i området. Spesielt interesserte anbefales å lese seg opp på f.eks Wikipedia - det er et tragisk og trist bakteppe for dagens situasjon.


DMZ er fire kilometer bred, to km på hver side av MDL
(Military Demarcation Line) og 248 km lang fra kyst til kyst.

Turen ble arrangert av velferdsorganisasjonen
til US Armed Forces i samarbeid med UN Command

Konferanserommet der alle samtaler mellom sør
og nord føres. Selve grensen følger mikrofonene
midt på bordet (så bildet er tatt fra Nord-Korea...)

Soldatene står halvt skjult bak veggen for å
være mindre skyteskiver...

AK på nord-koreansk territorium, ved siden av
en staut ROK-soldat

På nord-koreansk side. Soldatene bruker solbriller,
står med knyttede never, uten å foretrekke en mine

Den fysiske, støpte grensen. Nord-Korea til
venstre, Sør-Korea til høyre

Og her står de - dagen lang

De på nordsida var nysgjerrige på hvem som tok bilde av dem...

Alltid beredt...

Gutta fra nord marsjerer

Propaganda-landsbyen Kijong-dong, eller Freedom
Village som nord-koreanerene kaller den. Kun staffasje,
siden det ikke bor noen der.

Men de har verdens høyeste flaggstang på 160 meter,
og verdens største flagg som veier 300 kilo!!

Bridge of No Return, der utvekslingen av
krigsfanger etter Korea-krigens slutt fant
sted. Den siden du valgte ble ditt valg for
resten av livet.

Utenfor inngangen til den tredje tunnelen, som ble
oppdaget i 1978. Var så stor at 30 000 fullt utstyrte
soldater kunne nå Seoul i løpet av en time.
Ble funnet inne i DMZ, 52 km fra Seoul.

Transitt-senter for sør-koreanere som skal inn
og jobbe i Kasong, et sør-koreansk drevet industri-
kompleks rett over grensa til nord. Ikke mye du
har lov å ta med deg.... kun matpakke

Dorosan Station, den siste før skinnene forsvinner
inn i Nord-Korea. Åpnet for trafikk mellom de to
landene i 2003, men ble stengt igjen for noen
år siden.

17. mai i Korea

Grunnet tidsforskjellen er årets 17. mai unnagjort her i Korea allerede 15. mai. En annen årsak er at ymse prosjekter ikke kan stoppe opp på en hverdag fordi en mengde nordmenn skal ha fri. Så da feirer man på søndag. Årets feiring hadde vi på Paradise Hotel (...!) i Busan - uten de store skandalene. 17. mai utenfor landets grenser er en spesiell opplevelse - man får en helt annen stolthetsfølelse enn hjemme når man går i tog vaiende med norske flagg mens korpset spiller og hurra-ropene gjaller. Og oppmerksomheten fra skuelystne på sidelinjen er formidabel. Det er også en flott anledning til å få brukt bunaden - for de som har tatt denne med seg på flyttelasset. Med temperatur i øverste halvdel av 20-tallet, var det nok mange som svettet i stakken. Etter folketog på strandpromenaden, var det samling i hagen på hotellet med pølser, brus, is, vafler og det som hører dagen med. Det var taler både fra lokale beboere og ambassadøren. Så var det leker for de som ville, og en fantastisk buffét etterfulgt av hjemmelagde, norske kaker. En flott markering av den norske nasjonaldagen.


Jone er utskremt medarbeider for FLIK, og
kompenserer for manglende sløyfe med stilfullt
slips

Lisbeth og Anne Kari har sikret seg bordplass

Are, Stig, Lisbeth og Anne Kari gjør klar til tog

Flagg- og fanebærere gjør seg klar

Ikke alle var like nøye på antrekket....

Hipp hipp hurra!!

Det lokale politiet lot seg begeistre

Flotte omgivelser å gå i tog...

...både for liten og stor

Varmt i sola...

Familien Haga på Paradise Hotel

Sindre og Amund taler for dagen

Barnekoret synger

Ambassadør Didrik Tønseth tok turen fra Seoul

Leker for de minste, både pilkast...

...og sekkeløp

Nydelig buffét, som inkluderte norsk spekemat

En hemmelighet som bare MÅTTE på papiret..

...av en sjarmerende og kreativ liten sjel

Disse sponset og muliggjorde festen

Svipptur til Japan

Navnet på bloggen vår kan kanskje synes litt misvisende, siden vi veldig ofte blogger fra alle andre plasser enn Korea. Men sånn er det tøffe livet på site - og vi tilbringer mer tid her enn andre steder, tross alt...
Det dukket opp en fridag forrige torsdag, og da var det veldig naturlig å avspasere fredagen for å få litt ut av helga. Spontane som vi er, bestilte vi en pakketur til Fukuoka i Japan - båt og to netter på hotell.
Første dagen tuslet vi rundt i Fukuoka, i butikker, parker og det byen ellers hadde å by på. Det var ikke allverden, for å si det som det var. Men vi traff mange hyggelige folk, og det teller jo for litt. Fredagen stod vi tidlig opp for å ta Shinkansen til Hiroshima - to fluer i ett smekk. Lyntoget var litt nedtur, siden KTX'en i Korea faktisk går fortere. Men Hiroshima var en opplevelse til ettertanke, med sterke inntrykk fra muséet og parken som er etablert til minne om den første atombomben som ble brukt i krig. Et av de få byggene som stod igjen etter eksplosjonen, Dome of Hiroshima, var også spesielt å se med egne øyne. Etter returen til Fukuoka fant vi oss noen kule puber og fikk oss noen glass med brus, før vi avsluttet med å ta sykkeldrosje tilbake til hotellet.
Vi konkluderte med at Japan hadde vært langt bedre enn forventet, folk var imøtekommende og hyggelige. Engelskkunnskapene var det så som så med, men det er vi etterhvert vant med. De prøvde ihvertfall iherdig. Og prisene var høye - nesten som hjemme i steinrøysa.